Unionsoppløsningen i 1905

Våren og forsommeren 1905 ble det klart for stadig flere at unionen ikke stod til å redde. Spørsmålet gjaldt nå hvordan, ikke om, unionen ville bli oppløst. Kronprins Gustav, som fungerte som kronprinsregent det meste av våren fordi kong Oscar II var syk, forsøkte likevel å fremme forslag om nye forhandlinger. Kronprinsens forslag ble avslått først i Norge, og deretter i Sverige. Sveriges statsminister Boström måtte gå av på grunn av sin håndtering av konsulatsaken. Imens vedtok det norske Stortinget konsulatloven, vel vitende om at det var en utfordring til Sverige og kongen. Da kongen 27. mai ikke uventet nektet å sanksjonere loven, la den norske regjeringen frem sine avskjedssøknader. En drøy uke senere benyttet Stortinget og regjeringen kongens nektelse av å godta avskjedsansøkningen som påskudd til 7. junivedtaket om ensidig norsk løsrivelse fra unionen. Vedtaket ble i Sverige og det meste av verden for øvrig oppfattet som et norsk kupp, og reaksjonene i Sverige var sterke. Den Urtima Riksdagen ble innkalt for å drøfte hvordan Sverige skulle forholde seg til den norske aksjonen, og spenningen steg. Vel historien er lang og jeg skal ikke kjede dere med den her. Saken er den at i dag ble jeg reddet av to gode svenske venner. I tidenes motvind og med et snitt på 29 km/h, slitne bein og en mentalt dårlig dag så ventet to av guttene på meg ved flere anledninger i dag. Ved et tilfelle hadde vi kun 13 km/h på flat mark på grunn av motvinden. Det beskriver dagen ganske godt. Uten mine svenske venner i dag hadde dette blitt "tråkigt.." Kanskje var besluttet om å forlate unionen med Sverige feil den gang i 1905?? I dag hadde jeg i allefall vært villig til å omgjøre det vedtaket i bytte for den hjelpen jeg fikk hit til Karesuando. There are a lot of great guys here in sweden! I morgen er det 11 mil opp til Kilpisjarvi som gjelder og en løpetur på ca 9 km til treriksgrensen hvor Norge, Finland og Sverige forenes. Det blir nok et følelsesladdet øyeblikk. Det kan hende jeg blir å felle noen tårer .. Turen hittil har gitt mange "up and downs" og minnene er mange. Nå gjenstår det kun få mil så har jeg klart det (u)mulige. I dag heier jeg på mine venner Conny og Nikolai. // Jan Hugo