Lag spillere!

Jeg er nå i Pajala. Jeg har hatt en fin dag i dag med god hjelp av av Claes Björling. Han lot meg drafte på hjulet sitt i 10 mil før jeg lot ham få sykle sin vei slik at han også fikk trent litt i dag. De siste 11 mil "left behind", men med godt mot og humør. I morgen er det nest siste etappe og 20 mil til Karesuando. Vi er nå 11 mann igjen i gruppa. Mer er det ikke å si om i dag. Jeg vil i stedet prøve å dele noen av mine erfaringer rundt "spillet" som foregår hver dag i gruppen. Er det noen lag spillere i gruppen? Alle har sine egne mål. Noen ganger sitter de sterkeste bak i gruppen uten å bidra til fellesskapet i noen særlig grad, for neste dag å dra gjennomsnittet kraftig opp. Det er ikke "ærlig" sykling i mitt hodet. Jeg har forsøkt å hjelpe til når jeg har hatt styrke til det og ikke lurt meg unna, annet enn når jeg har vært nær egen tålegrense. Andre har syklet veldig hardt på en dag, for den neste å sitte i bussen. Noen dager har det skjedd at feltet har vært sprengt i fillebiter, der ingeniøren bak setter seg på bussen halvveis med en eller annen forklaring. Hvorfor skjer dette?? Eksemplene er mange og uten å fornærme noen eller nevne navn så har også jeg hatt mine dårlige sider gjennom touren. Så jeg rekker opp handen med en gang og er fult bevist på at jeg kaster stein inn i glasshuset hvor jeg selv sitter. Det som er så kult er at det er flere andre der også:) Hvorfor er jeg her?? Jeg "kjøper" erfaring fra de beste utøverne i verden for å gjøre min egen vei til mitt mål kortere. Min vei til målet vil derfor bli kortere på den måten. Buss sjåføren laster bilen med henger hver morgen og kveld, og det er alltid et smil på lur hos denne herlige gutten. Han gir oss god support underveis og du kan alltid stole på at han venter på deg når du er "left behind" for å supportere deg med en red bull eller annet av det du måtte behøve. Hva skiller ham fra oss? Han får betalt for jobben .. :) Er triatleter kyniske mennesker som bare bidrar til samfunnet dersom det fordeler dem selv. Er livet forøvrig også slik?? I dag var en av gutta "left behind" med 19 mil mer å sykle. Jeg synes ikke gruppen bør være særlig stolt av det. Jeg valgte også å ikke vente på ham, selv om jeg kunne valgt å gjøre det. Mitt mantra "Why wait to be great" er vansklig å leve opp til. Også i dag feilet jeg når det kommer til dette enkle valget. Hvorfor? Selv om morgenen kan enkelte være 15-20 minutter for sene hver dag, mens andre alltid møter opp når de skal. Er tid mer verdifull for noen enn for andre? Vel dette er bare noen tanker, men en ganske interessant studie, og absolutt verdt en "stor studie" i seg selv. Jeg vil ikke være en sånn idrettsutøver, men dessverre så er nok også jeg fanget opp i min egen "lille verden" der egne behov kommer foran de andres. Er jeg av den grunn et dårlig forbilde for andre? Jeg skal tenke mer på dette over de neste dagene og se om jeg kan være en bedre lagspiller og triatlet. Hvis noen har synspunkter på dette er det fint, eller er jeg helt av sporet. Ta vare på deg selv, det er ikke sikkert at det er noen andre som gjør det, og takk for all støtte på sms, mail og over bloggen min. Jeg heier på dere alle! Bildet illustrere en lagspiller som jeg alltid kan stole på. Hadde jeg vært som henne ville livet også som triatlet være bedre! // Jan Hugo