Syk på 4 dag av tour of sweden

I går skrev jeg i bloggen at jeg hadde følt meg litt kvalm med mer. Det stemte veldig bra. Det var ikke bare en følelse! Jeg har for første gang i mitt liv hatt spysjuke i tillegg til alt det som kom ut andre veien. Jeg trodde jeg skulle dø. Det startet ved 22 tiden og gav seg sånn smått ved midnatt. Klokken er nå 17:04 dagen derpå og jeg er fortsatt småslapp, men har fått i meg litt næring i løpet av dagen. Jeg måtte dermed i bussen. Jeg har bare et liv og en helse og desverre ble det slik i dag. Det er tross alt bedre med en dag nå, enn å kjøre på og miste resten av touren. Jeg er ikke 100 % igjen enda og beslutningen om beste handlemåte tar jeg først i morgen tidlig etter en natt med søvn. Dersom jeg skal ut i morgen må maten holde seg i magen og jeg må få minimum 8 timer i senga. Kjedelig, men med de treningsmengdene det har blitt i det siste balanserer jeg nok nærmerer kniveggen enn det kroppen likte i går. Det er bare å ta lærdom av erfaringen og gjøre det bedre neste gang. Jeg kjente tidlig i går at jeg var sterk, men kvalm. Da burde jeg har sittet rolig i feltet og ikke vært så offensiv som jeg var. I dag har feltet kjørt i 36,9 km/h. Proffene har begynt å røre på seg. Bjørn Andersson som er en av verdens beste sykelister innenfor triathlon sitter i feltet i 44 km/h og kjører sine intervaller vekk fra feltet som om det ikke koster ham noe. Så blir han borte en time eller to for så å komme tilbake igjen. I dag trampet han skikkelig på slik at gruppen sprakk opp. Kanskje like greit med livet i bussen i dag:) Just kidding! Humøret er inntakt selv om jeg er syk, guttene, alle som en er herlige. For de av dere som lar seg inspirere av denne type TOUR så blir også tour of sweden arrangert til neste år. Det går fint å være med her selv med et utgangspunkt som mitt. Jeg betrakter meg selv fortsatt som mosjonist +. For gjengen i Harstad, Marko er skikkelig i støtet og sterk som en okse. Løper sammen med proffene og henger med i tetgruppen når det trampes på i feltet. I natt tror jeg han var bekymret da jeg holdt på å dø.. Det er godt å være to! I dag må dere alle krysse fingrer og tær for at jeg er frisk i morgen. Dette livet kan en like! Tilbake i morgen.. // JH