For en dag. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å fortelle. Det har vært mange inntrykk og opplevelser. Dagen startet med de vanlige problemene med magen. Jeg begynner å bli vant til dem nå. Forskjellig fra i går har jeg vær gang jeg har vært våken i natt inntatt flytende kalorier for å tilføre energi i kroppen. Jeg følte meg tom i går. I tillegg tok jeg inn 7 dl, ca 300 kalorier før frokost. Jeg spiste kun 3 skiver med brød med syltetøy til frokost. Jeg har vært trøtt i beina, men i næringsbalanse i hele dag. Jeg legger opp til samme strategien i natt og i morgen tidlig. Nye 300 km fra Sundsvall til Umeå står for tur. Dagen startet forholdsvis rolig ut fra Bollnes. I dag var alle proffene på syklene sine igjen. Det betyr at på et eller annet tidspunkt så skjer det en fartsøkning. Jeg har forsøkt å sitte i skjul i hele dag med tanke på å være sterkest på slutten. Bjørn Andersson som er å regne som verdens beste sykelist innenfor triathlon har på sin sykkelbukse, "KISS MY ASS"!! Jeg kan love dere at den er det mange som har måtte kysse. Det er ikke mulig å følge med ham når han rykker. Det ser så uanstrengt ut, så lett og enkelt. Ved et tilfelle i dag så gikk han i en bakke og vips vekk var han. Jeg tror han pusher rundt 400 W når han vil.
Tidligere så har feltet bremset opp å ventet når noen har blitt hengende litt bakpå. Det skjedde ikke i dag. Jeg mistet kjeden nederst i en 5% stigning i dag ved et dårlig girskifte. Faaaaaan skrek jeg og brukte dobbel så lang tid som normalt med å få hektet driten på plass igjen og gutta foran hadde 100 m. Jeg fikk slite for å komme ajour, men klarte det med å kjøre meg opp på følgebilen og derfra vile litt før jeg kjørte gruppen inn over de siste 50 metrene. To av guttene ble hengt av i dag, da tidligere nevnte Bjørn og Clases Bjørling satte inn farten. Bjørn kjørte slik at hele feltet spredde seg ut på en rekke over 20 km. Et vanlig treningspass i følge ham selv. Så ble det kjørt litt roligere før Claes satte i gang på samme viset. Pulsen lå fint i min modhard sone, men guuuud som det svidde i lår og leggmuskler. Mentalt var det veldig tøft. Etter en stopp for pisse, initierte sjefen, Jonas Colting rolig kjøring de siste 30 km. Jeg ropte ut "JONAS, DU ER DAGENS HELT". Bjørn var på det tidspunktet noen kilometer fremfor feltet. Da han hadde stoppet for å vente på oss så ble det som de ble med en ny fartsøkning, der sjefen prøvde å få roet det hele ned. Det var for sent. Vi var for nær Sundsvall og våre RED BULL var på tur ut i blodet. Vi var herlig slitne og med logoen "KISS MY ASS" på Bjørns sykkelshorts var det bare å bite tenna sammen å legge de siste kreftene i tråkkene. I dag kjørte jeg etter egen oppfatning sterkt mot slutten og var med hele veien inn. HERLIG.. . Sjefen ble lei av barnestrekene våre ca 10 km før Sundsvall å ga faaaan i hele gruppen og lot oss dra. Sikkert litt trøtt, men sikkert mest oppgitt over oss som lar oss inspirere av å sitte sammen med de store guttene på en dag som denne. Dette blir det lenge til jeg glemmer.
Ikke nok med det etter at vi kom til Sundsvall ble vi invitert hjem til en svensk ultrarunner. Der hadde fruen disket opp med grillmat, øl, badstu, pai, is og alt hva som måtte friste etter en uke på veien og hotel. Det er den beste maten vi har fått til nå, og Scandic har levert til svært godt de også. Jonas har oppfordret til meget rolig kjøring i morgen over 300 km. Vel, historien gjentar seg nok sikkert, da blir det vel som de andre dagene. En RED BULL til den blå smurfen og så er det gjort igjen.. Forøvrig skal Bjørn sitte i bilen i morgen. Hans coach styrer dagene hans. Det gir oss kanskje et litt roligere tempo i feltet, dersom vi klarer å motivere Claes til en rolig dag. Nå er jeg herlig sliten etter noen lange dager på sykkelen. På tirsdag har vi hvile dag, med kun litt svømming og løping. Det skal bli godt å få vært på et sted lenge nok til å få sett seg litt rundt også. Vi skal hvile i Umeå. Tilbake i morgen! Dersom noen lurer på hvorfor jeg er svart i trynet så kommer det av kjedejobben som ble gjort i 100 for å komme ajour med feltet igjen.
// Jan Hugo
Tidligere så har feltet bremset opp å ventet når noen har blitt hengende litt bakpå. Det skjedde ikke i dag. Jeg mistet kjeden nederst i en 5% stigning i dag ved et dårlig girskifte. Faaaaaan skrek jeg og brukte dobbel så lang tid som normalt med å få hektet driten på plass igjen og gutta foran hadde 100 m. Jeg fikk slite for å komme ajour, men klarte det med å kjøre meg opp på følgebilen og derfra vile litt før jeg kjørte gruppen inn over de siste 50 metrene. To av guttene ble hengt av i dag, da tidligere nevnte Bjørn og Clases Bjørling satte inn farten. Bjørn kjørte slik at hele feltet spredde seg ut på en rekke over 20 km. Et vanlig treningspass i følge ham selv. Så ble det kjørt litt roligere før Claes satte i gang på samme viset. Pulsen lå fint i min modhard sone, men guuuud som det svidde i lår og leggmuskler. Mentalt var det veldig tøft. Etter en stopp for pisse, initierte sjefen, Jonas Colting rolig kjøring de siste 30 km. Jeg ropte ut "JONAS, DU ER DAGENS HELT". Bjørn var på det tidspunktet noen kilometer fremfor feltet. Da han hadde stoppet for å vente på oss så ble det som de ble med en ny fartsøkning, der sjefen prøvde å få roet det hele ned. Det var for sent. Vi var for nær Sundsvall og våre RED BULL var på tur ut i blodet. Vi var herlig slitne og med logoen "KISS MY ASS" på Bjørns sykkelshorts var det bare å bite tenna sammen å legge de siste kreftene i tråkkene. I dag kjørte jeg etter egen oppfatning sterkt mot slutten og var med hele veien inn. HERLIG.. . Sjefen ble lei av barnestrekene våre ca 10 km før Sundsvall å ga faaaan i hele gruppen og lot oss dra. Sikkert litt trøtt, men sikkert mest oppgitt over oss som lar oss inspirere av å sitte sammen med de store guttene på en dag som denne. Dette blir det lenge til jeg glemmer.
Ikke nok med det etter at vi kom til Sundsvall ble vi invitert hjem til en svensk ultrarunner. Der hadde fruen disket opp med grillmat, øl, badstu, pai, is og alt hva som måtte friste etter en uke på veien og hotel. Det er den beste maten vi har fått til nå, og Scandic har levert til svært godt de også. Jonas har oppfordret til meget rolig kjøring i morgen over 300 km. Vel, historien gjentar seg nok sikkert, da blir det vel som de andre dagene. En RED BULL til den blå smurfen og så er det gjort igjen.. Forøvrig skal Bjørn sitte i bilen i morgen. Hans coach styrer dagene hans. Det gir oss kanskje et litt roligere tempo i feltet, dersom vi klarer å motivere Claes til en rolig dag. Nå er jeg herlig sliten etter noen lange dager på sykkelen. På tirsdag har vi hvile dag, med kun litt svømming og løping. Det skal bli godt å få vært på et sted lenge nok til å få sett seg litt rundt også. Vi skal hvile i Umeå. Tilbake i morgen! Dersom noen lurer på hvorfor jeg er svart i trynet så kommer det av kjedejobben som ble gjort i 100 for å komme ajour med feltet igjen.
// Jan Hugo
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar