mandag 25. mai 2009

Dø eller reorganiser deg!

I dag har vi kjørt 280 km på E4. Det er første dag på campet hvor vi har gjort det. Med susende biler i alle retninger blir nok valget anderledes de øvrige dagene. I dag ville vi ikke ha ekstra mil når distansen allerede var på 280 km. Vi har klatret 1954 høydemeter i dag i paddeflate Sverige. Det er ganske utrolig. Dagen i dag startet meget rolig ut fra Sundsvall, beina var helt slutt og jeg planla ganske tidlig å droppe gruppen ved første tempoøkning. Den fikk vi etter 80 km da Jonas Colting skulle ta hevn fra dagen før hvor han satt med trøtte bein. Han dundret på i over 30 km og i slutten av en lang bakke var jeg tvunget til å slippe køen med HR 171. Jeg kunne enten legge meg ned å dø, eller reorganisere meg for 140 km alene. Bussen var ikke et alternativ. Etter ca 20 nye km der jeg allerede hadde passert to øvrige ryttere som også måtte slippe Jonas så fikk jeg beskjed fra følgebilen om at jeg lå først, ca 10 minutter foran resten av gjengen. De hadde kjørt av motorveien for å pisse eller et eller annet. De hadde speidere på utkikk etter oss som lå bak. De mistet meg da jeg lå ganske tett opp til dem. Så fra sist til først. Villdyret våknet og jeg kjørte på for å komme først inn til Umeå. En dag der du kan sette proffisene "på plass" får du ikke mer gratis enn dette. 18 km fra Umeå får jeg beskjed om at det kun er tre som jager bak, og at de andre er for langt bak der igjen. Jeg kjørte inn til Scandic 1 minutt før gruppen bak. Det var som 17 mai og Julaften på en gang. Selvsagt fikk jeg jukset 10 minutter da feltet hadde stoppet, men med den kjørestyrken som er i gruppen burde dem ha kjørt meg inn. Selvfølgelig la nok ikke alle alt for mye i dette, men det var skikkelig jaging mot slutten. Derfor smakte det ekstra godt å komme først. Snittet mitt over de sista 14 milene som jeg kjørte alene vet jeg ikke, men totalt for dagen hadde jeg 35,69 km/h og da var snittet før Jonas startet å kjøre kun ca. 30 km/h. Jeg hadde svært gunstig vind og det alene gjordet jobben mulig.. I morgen er det hviledag her i Umeå. Jeg kjører nok et distansepass i svømmehallen for å holde kroppen i gang. Marko skal i tillegg løpe 0730. Da sover jeg fortsatt. // Jan Hugo

Ingen kommentarer: