Unionsoppløsningen i 1905

Våren og forsommeren 1905 ble det klart for stadig flere at unionen ikke stod til å redde. Spørsmålet gjaldt nå hvordan, ikke om, unionen ville bli oppløst. Kronprins Gustav, som fungerte som kronprinsregent det meste av våren fordi kong Oscar II var syk, forsøkte likevel å fremme forslag om nye forhandlinger. Kronprinsens forslag ble avslått først i Norge, og deretter i Sverige. Sveriges statsminister Boström måtte gå av på grunn av sin håndtering av konsulatsaken. Imens vedtok det norske Stortinget konsulatloven, vel vitende om at det var en utfordring til Sverige og kongen. Da kongen 27. mai ikke uventet nektet å sanksjonere loven, la den norske regjeringen frem sine avskjedssøknader. En drøy uke senere benyttet Stortinget og regjeringen kongens nektelse av å godta avskjedsansøkningen som påskudd til 7. junivedtaket om ensidig norsk løsrivelse fra unionen. Vedtaket ble i Sverige og det meste av verden for øvrig oppfattet som et norsk kupp, og reaksjonene i Sverige var sterke. Den Urtima Riksdagen ble innkalt for å drøfte hvordan Sverige skulle forholde seg til den norske aksjonen, og spenningen steg. Vel historien er lang og jeg skal ikke kjede dere med den her. Saken er den at i dag ble jeg reddet av to gode svenske venner. I tidenes motvind og med et snitt på 29 km/h, slitne bein og en mentalt dårlig dag så ventet to av guttene på meg ved flere anledninger i dag. Ved et tilfelle hadde vi kun 13 km/h på flat mark på grunn av motvinden. Det beskriver dagen ganske godt. Uten mine svenske venner i dag hadde dette blitt "tråkigt.." Kanskje var besluttet om å forlate unionen med Sverige feil den gang i 1905?? I dag hadde jeg i allefall vært villig til å omgjøre det vedtaket i bytte for den hjelpen jeg fikk hit til Karesuando. There are a lot of great guys here in sweden! I morgen er det 11 mil opp til Kilpisjarvi som gjelder og en løpetur på ca 9 km til treriksgrensen hvor Norge, Finland og Sverige forenes. Det blir nok et følelsesladdet øyeblikk. Det kan hende jeg blir å felle noen tårer .. Turen hittil har gitt mange "up and downs" og minnene er mange. Nå gjenstår det kun få mil så har jeg klart det (u)mulige. I dag heier jeg på mine venner Conny og Nikolai. // Jan Hugo

Lag spillere!

Jeg er nå i Pajala. Jeg har hatt en fin dag i dag med god hjelp av av Claes Björling. Han lot meg drafte på hjulet sitt i 10 mil før jeg lot ham få sykle sin vei slik at han også fikk trent litt i dag. De siste 11 mil "left behind", men med godt mot og humør. I morgen er det nest siste etappe og 20 mil til Karesuando. Vi er nå 11 mann igjen i gruppa. Mer er det ikke å si om i dag. Jeg vil i stedet prøve å dele noen av mine erfaringer rundt "spillet" som foregår hver dag i gruppen. Er det noen lag spillere i gruppen? Alle har sine egne mål. Noen ganger sitter de sterkeste bak i gruppen uten å bidra til fellesskapet i noen særlig grad, for neste dag å dra gjennomsnittet kraftig opp. Det er ikke "ærlig" sykling i mitt hodet. Jeg har forsøkt å hjelpe til når jeg har hatt styrke til det og ikke lurt meg unna, annet enn når jeg har vært nær egen tålegrense. Andre har syklet veldig hardt på en dag, for den neste å sitte i bussen. Noen dager har det skjedd at feltet har vært sprengt i fillebiter, der ingeniøren bak setter seg på bussen halvveis med en eller annen forklaring. Hvorfor skjer dette?? Eksemplene er mange og uten å fornærme noen eller nevne navn så har også jeg hatt mine dårlige sider gjennom touren. Så jeg rekker opp handen med en gang og er fult bevist på at jeg kaster stein inn i glasshuset hvor jeg selv sitter. Det som er så kult er at det er flere andre der også:) Hvorfor er jeg her?? Jeg "kjøper" erfaring fra de beste utøverne i verden for å gjøre min egen vei til mitt mål kortere. Min vei til målet vil derfor bli kortere på den måten. Buss sjåføren laster bilen med henger hver morgen og kveld, og det er alltid et smil på lur hos denne herlige gutten. Han gir oss god support underveis og du kan alltid stole på at han venter på deg når du er "left behind" for å supportere deg med en red bull eller annet av det du måtte behøve. Hva skiller ham fra oss? Han får betalt for jobben .. :) Er triatleter kyniske mennesker som bare bidrar til samfunnet dersom det fordeler dem selv. Er livet forøvrig også slik?? I dag var en av gutta "left behind" med 19 mil mer å sykle. Jeg synes ikke gruppen bør være særlig stolt av det. Jeg valgte også å ikke vente på ham, selv om jeg kunne valgt å gjøre det. Mitt mantra "Why wait to be great" er vansklig å leve opp til. Også i dag feilet jeg når det kommer til dette enkle valget. Hvorfor? Selv om morgenen kan enkelte være 15-20 minutter for sene hver dag, mens andre alltid møter opp når de skal. Er tid mer verdifull for noen enn for andre? Vel dette er bare noen tanker, men en ganske interessant studie, og absolutt verdt en "stor studie" i seg selv. Jeg vil ikke være en sånn idrettsutøver, men dessverre så er nok også jeg fanget opp i min egen "lille verden" der egne behov kommer foran de andres. Er jeg av den grunn et dårlig forbilde for andre? Jeg skal tenke mer på dette over de neste dagene og se om jeg kan være en bedre lagspiller og triatlet. Hvis noen har synspunkter på dette er det fint, eller er jeg helt av sporet. Ta vare på deg selv, det er ikke sikkert at det er noen andre som gjør det, og takk for all støtte på sms, mail og over bloggen min. Jeg heier på dere alle! Bildet illustrere en lagspiller som jeg alltid kan stole på. Hadde jeg vært som henne ville livet også som triatlet være bedre! // Jan Hugo

Keep your head in there

I dag var beina på plass igjen og kroppen kjentes bra. Det er mer og mer et spørsmål om en orker de siste milene mentalt sett, enn om kroppen kan eller ikke. I dag satt jeg med såpass gode bein at jeg har trukket en del på feltet også. Det vil si at vi sprakk opp i 5 grupper etter 30 minutter kjøring i dag. Jeg satt langt frem i gruppen, men siden to av proffene satt der så slapp jeg meg ned til neste gruppe. Etter 80 km var vi alle samlet igjen. Så trekket mitt med å slippe meg bak igjen var bra. Vi stoppet i Piteå i en time i dag. Det er det lengste stoppet vi har hatt siden vi startet touren. Vi var inne hos familien til Jonas Colting og spise lunsj. Det var herlig å få komme inn i et vanlig hus til en vanlig familie igjen. Det var mentalt oppfriskende. Ca 4 mil fra Luleå i dag så svingte gruppen av E4, fordi de syntes det ble for mye trafikk der. Jeg og Marko bestemte oss for å kjøre E4 alene til Lulea. Både Marko og jeg hadde gjort en del grovjobb i feltet i dag og vi syntes begge at det var greit å kjøre sammen de siste milene. Vi vekslet på å dra med ca. 10-15 minutter hver av gangen. Det har vært en skikkelig sidevind i dag og feltet har ligget i vifteform når veiene har tillatt det. Vi ankom ca 15 minutter før de øvrige i dag. I morgen er det 210 km opp til Pajala som gjelder. De tre siste dagene er det ikke kroppen som skal testes og trenes, men karrakteren. Keep your head in there! // JH

Jonas jag är ledsen

Jonas Jag är ledsen. Jonas du är min hjälte. Jonas idag visade du styrka och ledarskap att samla pojkarna efter 80 km cykling. Jonas jag älskar Tour of Sweden. Jonas jag reservera utrymme nu för nästa års tour. Jonas du är stark. Jonas jag loggar in mig i din Fan Club. Jonas, tack för att jag fick äta med din familj i Piteå i dag. JONAS DU ÄR DEN BÄSTA Jonas vi låter videoen ligga på bloggen till varning till andra .. som skulle "be left behind" // Jan Hugo

69 mil "more to go"

I dag skulle det bli en lett dag, så feil en kan ta. I natt har jeg hatt nye anfall med diare. I tillegg til kaldsvette denne gangen. Er dette signalet på at nå vil ikke kroppen mer? Jeg fikk inn marginalt med frokost og nye runder på badet før vi startet ut klokken kl 1030 i formiddag. Allerede etter første mila kom tempoøkningen i dag. Jeg kjente meg næringstom, kald og lite motivert. Jeg slapp feltet på flat mark etter 6 mil. Det ble 8 mil alene "left behind" med et slit. IRONMAN my ass.. I dag var jeg ikke mye jernmann. Har syntes synd på meg selv. Små sadelsår har kjentes som store kjøttsår. Nummenhetene i hendene har kjentes som spiker gjennom hendene. Temperaturen har føltes som -17 c og ikke som de 8 c som det var i morges. Jeg har hatt lyst til å gråte, bryte og gi fan i hele greia og ta første fly fra nærmeste flyplass og hjem til Harstad og få meg et normalt LIV som andre. Hadde mest lyst til å sette meg inn i følgebilen, men siden dere der hjemme skal ha underholding noen dager til så gjordet jeg et kort stopp, spiste en sportsbar og startet å klore meg fast til asfalten igjen. Meter for meter, meter ble til kilometer og gradvis begynte trua på å se Skellefteå i dag å sige innover meg. Det ble alt for mange negative tanker i dag. Jeg håper det kun var en mental greie og ikke at kroppen er slutt for denne touren. Det er fortsatt 69 mil igjen til treriksgrensen. Dette kommer til å holde hardt. I dag har jeg kun syntes synd i meg selv og jeg skjønner ikke hva jeg gjør her sammen med disse guttene. Jeg er så glad for at livet med HCK og turene runde Kvæfjord venter der hjemme og at et normalt liv med jobb og familie snart er et faktum igjen. Svømmeøktene med Jante i Grottebadet.. JEG SAVNER DERE ALLE! I morgen sykler vi ut kl. 1030 fra Skellefteå til Luleå. En distanse på 140 km. Det høres så lett og så kort ut. Akkurat nå så driter jeg i det. Jeg sitter på rommet å hører på musikk og spiser litt potetgull. I morgen skal jeg starte ut med friske bein, se fremover igjen og vinne mil for mil mot Harstad. Takk for alle sms og heiarop fra dere alle. De har så langt kommet godt med. // Jan Hugo

Hjemlengsel på hviledagen

Ikke my å rapportere i dag. Har kjørt et distansepass i svømmehallen her i Umeå i morges over ca 3000 m, ala Colting 40 x 50 m. Ellers så har jeg spist 4 is, spist pizza, vingummi og sovet en time på ettermiddagen. Nå er klokken 21 og jeg tar senga igjen. I dag har jeg hatt tid til å få hjemlengsel. Det blir lysere om nettene lengre nord en kommer og det faktum at en snart er hjemme gir lengsel etter de der hjemme. I morgen sykler vi KUN 140 km opp til Skellefteå. Det blir spennende å se hvordan proffene kjører de 5 siste dagene. Det er fortsatt en bit til å sykle, men samtidig kort nok til å gjøre det til en skikkelig "hammerfest". Bjørn er tilbake i gruppen igjen i morgen. Da pleier det å gå litt raskere. Vi har vært inne i byen en del i dag og surfet litt rundt i bilen og i gågaten. Beina føles okey og knotten likeså. Det er bra med tanke på en ny dag i morgen. // Jan Hugo

Dø eller reorganiser deg!

I dag har vi kjørt 280 km på E4. Det er første dag på campet hvor vi har gjort det. Med susende biler i alle retninger blir nok valget anderledes de øvrige dagene. I dag ville vi ikke ha ekstra mil når distansen allerede var på 280 km. Vi har klatret 1954 høydemeter i dag i paddeflate Sverige. Det er ganske utrolig. Dagen i dag startet meget rolig ut fra Sundsvall, beina var helt slutt og jeg planla ganske tidlig å droppe gruppen ved første tempoøkning. Den fikk vi etter 80 km da Jonas Colting skulle ta hevn fra dagen før hvor han satt med trøtte bein. Han dundret på i over 30 km og i slutten av en lang bakke var jeg tvunget til å slippe køen med HR 171. Jeg kunne enten legge meg ned å dø, eller reorganisere meg for 140 km alene. Bussen var ikke et alternativ. Etter ca 20 nye km der jeg allerede hadde passert to øvrige ryttere som også måtte slippe Jonas så fikk jeg beskjed fra følgebilen om at jeg lå først, ca 10 minutter foran resten av gjengen. De hadde kjørt av motorveien for å pisse eller et eller annet. De hadde speidere på utkikk etter oss som lå bak. De mistet meg da jeg lå ganske tett opp til dem. Så fra sist til først. Villdyret våknet og jeg kjørte på for å komme først inn til Umeå. En dag der du kan sette proffisene "på plass" får du ikke mer gratis enn dette. 18 km fra Umeå får jeg beskjed om at det kun er tre som jager bak, og at de andre er for langt bak der igjen. Jeg kjørte inn til Scandic 1 minutt før gruppen bak. Det var som 17 mai og Julaften på en gang. Selvsagt fikk jeg jukset 10 minutter da feltet hadde stoppet, men med den kjørestyrken som er i gruppen burde dem ha kjørt meg inn. Selvfølgelig la nok ikke alle alt for mye i dette, men det var skikkelig jaging mot slutten. Derfor smakte det ekstra godt å komme først. Snittet mitt over de sista 14 milene som jeg kjørte alene vet jeg ikke, men totalt for dagen hadde jeg 35,69 km/h og da var snittet før Jonas startet å kjøre kun ca. 30 km/h. Jeg hadde svært gunstig vind og det alene gjordet jobben mulig.. I morgen er det hviledag her i Umeå. Jeg kjører nok et distansepass i svømmehallen for å holde kroppen i gang. Marko skal i tillegg løpe 0730. Da sover jeg fortsatt. // Jan Hugo

Kiss my ass

For en dag. Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne å fortelle. Det har vært mange inntrykk og opplevelser. Dagen startet med de vanlige problemene med magen. Jeg begynner å bli vant til dem nå. Forskjellig fra i går har jeg vær gang jeg har vært våken i natt inntatt flytende kalorier for å tilføre energi i kroppen. Jeg følte meg tom i går. I tillegg tok jeg inn 7 dl, ca 300 kalorier før frokost. Jeg spiste kun 3 skiver med brød med syltetøy til frokost. Jeg har vært trøtt i beina, men i næringsbalanse i hele dag. Jeg legger opp til samme strategien i natt og i morgen tidlig. Nye 300 km fra Sundsvall til Umeå står for tur. Dagen startet forholdsvis rolig ut fra Bollnes. I dag var alle proffene på syklene sine igjen. Det betyr at på et eller annet tidspunkt så skjer det en fartsøkning. Jeg har forsøkt å sitte i skjul i hele dag med tanke på å være sterkest på slutten. Bjørn Andersson som er å regne som verdens beste sykelist innenfor triathlon har på sin sykkelbukse, "KISS MY ASS"!! Jeg kan love dere at den er det mange som har måtte kysse. Det er ikke mulig å følge med ham når han rykker. Det ser så uanstrengt ut, så lett og enkelt. Ved et tilfelle i dag så gikk han i en bakke og vips vekk var han. Jeg tror han pusher rundt 400 W når han vil. Tidligere så har feltet bremset opp å ventet når noen har blitt hengende litt bakpå. Det skjedde ikke i dag. Jeg mistet kjeden nederst i en 5% stigning i dag ved et dårlig girskifte. Faaaaaan skrek jeg og brukte dobbel så lang tid som normalt med å få hektet driten på plass igjen og gutta foran hadde 100 m. Jeg fikk slite for å komme ajour, men klarte det med å kjøre meg opp på følgebilen og derfra vile litt før jeg kjørte gruppen inn over de siste 50 metrene. To av guttene ble hengt av i dag, da tidligere nevnte Bjørn og Clases Bjørling satte inn farten. Bjørn kjørte slik at hele feltet spredde seg ut på en rekke over 20 km. Et vanlig treningspass i følge ham selv. Så ble det kjørt litt roligere før Claes satte i gang på samme viset. Pulsen lå fint i min modhard sone, men guuuud som det svidde i lår og leggmuskler. Mentalt var det veldig tøft. Etter en stopp for pisse, initierte sjefen, Jonas Colting rolig kjøring de siste 30 km. Jeg ropte ut "JONAS, DU ER DAGENS HELT". Bjørn var på det tidspunktet noen kilometer fremfor feltet. Da han hadde stoppet for å vente på oss så ble det som de ble med en ny fartsøkning, der sjefen prøvde å få roet det hele ned. Det var for sent. Vi var for nær Sundsvall og våre RED BULL var på tur ut i blodet. Vi var herlig slitne og med logoen "KISS MY ASS" på Bjørns sykkelshorts var det bare å bite tenna sammen å legge de siste kreftene i tråkkene. I dag kjørte jeg etter egen oppfatning sterkt mot slutten og var med hele veien inn. HERLIG.. . Sjefen ble lei av barnestrekene våre ca 10 km før Sundsvall å ga faaaan i hele gruppen og lot oss dra. Sikkert litt trøtt, men sikkert mest oppgitt over oss som lar oss inspirere av å sitte sammen med de store guttene på en dag som denne. Dette blir det lenge til jeg glemmer. Ikke nok med det etter at vi kom til Sundsvall ble vi invitert hjem til en svensk ultrarunner. Der hadde fruen disket opp med grillmat, øl, badstu, pai, is og alt hva som måtte friste etter en uke på veien og hotel. Det er den beste maten vi har fått til nå, og Scandic har levert til svært godt de også. Jonas har oppfordret til meget rolig kjøring i morgen over 300 km. Vel, historien gjentar seg nok sikkert, da blir det vel som de andre dagene. En RED BULL til den blå smurfen og så er det gjort igjen.. Forøvrig skal Bjørn sitte i bilen i morgen. Hans coach styrer dagene hans. Det gir oss kanskje et litt roligere tempo i feltet, dersom vi klarer å motivere Claes til en rolig dag. Nå er jeg herlig sliten etter noen lange dager på sykkelen. På tirsdag har vi hvile dag, med kun litt svømming og løping. Det skal bli godt å få vært på et sted lenge nok til å få sett seg litt rundt også. Vi skal hvile i Umeå. Tilbake i morgen! Dersom noen lurer på hvorfor jeg er svart i trynet så kommer det av kjedejobben som ble gjort i 100 for å komme ajour med feltet igjen. // Jan Hugo

Coltings camp of pain

Today there is no more to say.. Colitng har forøvrig beveget seg i front av feltet i dag. Han er fryktelig sterk. Dagen i dag startet med 30 minutters løping på morgenen. Jeg følte meg 100 % fin og sterk. Etter frokost fikk jeg diarè igjen. Stresset på kroppen er for stort og jeg får ikke restituert meg mellom dagene. Jeg startet ut meg feltet og holdt følge med magesmerter og trøtte bein. Etter 90 km bestemte jeg meg for å slippe for å kjøre de 30 siste km alene. Litt for å få litt "spinn" på trøtte bein og litt fordi det mentalt var tøft å sitte på halen av feltet hele dagen. Jeg fikk følge med Conny som er ca 56 år. Dersom jeg er i samme form som ham på den alderen skal jeg ikke klage. Vi har hatt fint vær i dag og litt regn siste 20 minutter. Det var til å leve med. Utover dagen har jeg fått tatt til meg mer og mer næring, selv om jeg føler meg litt næringstom. Akkurat nå så forstår jeg ikke hvordan det skal være mulig å sykle nye 170 km i morgen. Jeg får ta en dag av gangen og kjøre alene dersom det blir for tøft å sitte i feltet. Litt av grunnen til de trøtte beina er nok dagen i går, hvor jeg var sterk og kjørte som f... Snittet i dag var 34,16 km/h da jeg forlot feltet. Totalt for dagen hadde jeg 32,69 km/h. Det er ikke værst etter snart en uke i strekk på sykkelsetet. I dag har orienteringen frem til Bollnås vært enkel. Garmin har fungert bra. Tidligere har garmin vist seg å være håpløs til sykkelbruk. Den har ledet oss inn mot grusveier, omveier og vi har alltid endt opp med flere mil enn planlagt. I dag traff vi distansen 100 %. Som en av våre leder på campet sa.. "Jeg skal brenne min garmin på treriksrøyset, og pisse på den etterpå. Så skal jeg sende aksken til Garmin med et hatbrev." Humøret er fortsatt veldig bra. Det er nok fordi jeg betrakter meg selv som veldig, veldig heldig som får muligheten til å gjøre noe slik som dette. Selv om det er tungt og at magen har meldt i fra om at dette er for tøft. Dersom jeg beholder humøret siste uken så kommer jeg på to hjul til Kiruna. Selv om jeg har vært innom tanken på å selge min "Scott" i dag til høystbydene over kr. 500,- Akkurat nå har jeg vært å fått den vasket på en lokal bensinstasjon så tilbudet om salg står ikke ved lag lengre. Så glem det .. Jeg selger ikke.. Kanskje i morgen.. men ikke i dag. Jeg har sovet 1 time nå i ettermiddag, mens flere av de andre guttene har vært å svømt. De er så herlige sterke. De dunker på dag etter dag med timesvis med sykling, løping og svømming. Trøtte blir de selvsag, men med et herlig pågangsmot. Flere av dere som leser bloggen min har spurt om jeg ville gjort dette på nytt dersom jeg skulle valgt en gang til... Svaret er JAAAAAAA.. Håper på raske friske bein i morgen og en mage som er rolig .) Tilbake i morgen // Jan Hugo

Back in the "game"

Dagen i dag ble delt fra mitt ståsted todelt. En med lidelse og en der jeg virkelig koste meg. I et plaskende regn startet vi ut i dag på det som skulle bli 270 K i dag. Jeg hadde litt problemer med magen i morges, men bestemte meg for å gi det et førsøk. Jeg fikk ikke i meg annet enn ca 1 liter med vann over de første 12 milene. Jeg vurderte flere ganger å stå av sykkelene. Ikke fordi magesmertene var for tøffe, men fordi det var jævlig kaldt og beina var tunge. Jeg kjørte alt for tunge gir og ble fort stiv. Alle øktene med kadens fokus fra i vinter var som blåst for meg. Det var en tabbe. På et tidspunkt hadde jeg faktisk problemer med å sitte i gruppen selv om snittet kun var på 31 km/h på det tidspunktet. Etter en stopp med sjokolade, varm te, cola og tørre klær satte jeg fokus på kadens. Små lette gir og en kadens rundt 80-90, aldri tyngre. Etter vært ble beina lettere og de sure oppstøt som jeg hadde hatt tidliger på morgenen var vekk. Jeg følte meg som en helt igjen. På et tidspunkt kjørte hele gruppen feil. Jonas Colting snudde 3 mann og Claes Bjorling tråkket til. Det gikk i 50 km/h på hjulet til Claes. Da vi ble oppmerksom på at sjefen hadde snudd var det bare å gjøre 180 grader og starte jakten. Det var for kaldt til at noen ville vente på meg, Claes og Tobben. Claes startet det lagtempoet, der vi i løpet av 10 minutter kjørte inn gruppen foran. Godt var det tenkte jeg, men nei... Claes fortsatte å trampe på og som Jonas sa det. Faaan så fort det gikk.. er det ingen andre som er trøtte i dag. De site 10 milene gikk i TTT tempo. Vi var alle leie og ville til hotellet. Hvorfor jeg havnet i gruppen foran er et godt spørsmål.. men det ble for fristende da gutta kjørte på. Jeg bidro med mitt. Ved et tidspunkt kjørte jeg også ut av veien, da veien svingte og grøfta var et faktum. Lite sikt gjennom "solbrillene". Det gikk heldigvis bra, men gutta foran venta ikke og på nytt ble det litt jaging for å komme opp igjen. 1st hour - AVG HR 117 - Max 142 2nd hour - AVG HR 123 - Max 151 3th hour - AVG HR 134 - Max 153 4th hour - AVG HR 118 - Max 143 5th hour - AVG HR 130 - Max 150 6th hour - AVG HR 143 - Max 159 7th hour - AVH HR 135 - Max 152 8th hour - AVG HR 131 - Max 146 9th hour - AVG HR 126 - Max 143 I had a lovely masage for 1 hour after dinner. There is only 100 K to go tomorrow. I will drop my ego tomorrow and let the big guys pushing their gears. If I feel okey in the noon tomorrow, I wil try to do a easy swim and 15 minutes running of the bike. Livin the dream! Jan Hugo

Syk på 4 dag av tour of sweden

I går skrev jeg i bloggen at jeg hadde følt meg litt kvalm med mer. Det stemte veldig bra. Det var ikke bare en følelse! Jeg har for første gang i mitt liv hatt spysjuke i tillegg til alt det som kom ut andre veien. Jeg trodde jeg skulle dø. Det startet ved 22 tiden og gav seg sånn smått ved midnatt. Klokken er nå 17:04 dagen derpå og jeg er fortsatt småslapp, men har fått i meg litt næring i løpet av dagen. Jeg måtte dermed i bussen. Jeg har bare et liv og en helse og desverre ble det slik i dag. Det er tross alt bedre med en dag nå, enn å kjøre på og miste resten av touren. Jeg er ikke 100 % igjen enda og beslutningen om beste handlemåte tar jeg først i morgen tidlig etter en natt med søvn. Dersom jeg skal ut i morgen må maten holde seg i magen og jeg må få minimum 8 timer i senga. Kjedelig, men med de treningsmengdene det har blitt i det siste balanserer jeg nok nærmerer kniveggen enn det kroppen likte i går. Det er bare å ta lærdom av erfaringen og gjøre det bedre neste gang. Jeg kjente tidlig i går at jeg var sterk, men kvalm. Da burde jeg har sittet rolig i feltet og ikke vært så offensiv som jeg var. I dag har feltet kjørt i 36,9 km/h. Proffene har begynt å røre på seg. Bjørn Andersson som er en av verdens beste sykelister innenfor triathlon sitter i feltet i 44 km/h og kjører sine intervaller vekk fra feltet som om det ikke koster ham noe. Så blir han borte en time eller to for så å komme tilbake igjen. I dag trampet han skikkelig på slik at gruppen sprakk opp. Kanskje like greit med livet i bussen i dag:) Just kidding! Humøret er inntakt selv om jeg er syk, guttene, alle som en er herlige. For de av dere som lar seg inspirere av denne type TOUR så blir også tour of sweden arrangert til neste år. Det går fint å være med her selv med et utgangspunkt som mitt. Jeg betrakter meg selv fortsatt som mosjonist +. For gjengen i Harstad, Marko er skikkelig i støtet og sterk som en okse. Løper sammen med proffene og henger med i tetgruppen når det trampes på i feltet. I natt tror jeg han var bekymret da jeg holdt på å dø.. Det er godt å være to! I dag må dere alle krysse fingrer og tær for at jeg er frisk i morgen. Dette livet kan en like! Tilbake i morgen.. // JH

Jeg hater bussen

Dagen i dag har vært bra. Jeg har hatt lette bein etter ca 1 times kjøring i dag, og gjort min del av jobben i feltet. HR stort sett som de to forgående dagene. Jeg følte meg sterk i dag. Har nok kanskje vært litt for offensiv ut fra egne forutsetninger, men i dag var jeg inspirert av "tour of sweden", 30 minutter med regn og stemningen i feltet. Dersom resten av touren blir som i dag så gleder jeg meg stort til fortsettelsen. Sykkelen fungerer veldig bra. Jonas og Claes synes jeg sitter litt lavt på sadelen og vil at jeg skal prøve å juster setet opp med ca 1 cm. Jeg prøver det i morgen. Her er det bare å suge til seg gratis informasjon fra svært kompetente gutter. Jeg synes Claes har kjørt litt roligere i dag og det har gitt oss "dødelige" mulighetene til å gå inn i bakkene og komme ut av dem med samme fart. Tidvis i dag ble det kjørt hardt og snittet på 35 km/h sier vel sitt. Jeg opplevde dagen i dag som lettere enn de to forgående. La oss håpe kroppen er i gang på fettforbrenningen og at den litt tunge følelsen i beina har forlatt meg for godt. I morgen skal vi kjøre deler av den klassiske Vatternrunden og avslutte oppe med Ørebro. Dagen starter med svømming kl. 07:00 og vi sykler ut kl. 10:00. Som de triatleter vi er så topper vi med 15 minutter løping "of the bike". Selv tror jeg at jeg sover i morgen tidlig. Jeg er selvsagt trøtt i dag etter en lang dag. Skal jeg henge med helt opp til treriksgrensen så må jeg være smart i mine prioriteringer fremover. Målet er å være på veien hver dag og unngå bussen. Der blir en bilsjuk og tjukk av å sitte. Jeg hater BUSSEN og jeg skal langt ned for å måtte inn i den. Selvsagt kan ting skje underveis og jeg kan bli sjuk og for sliten over en dag eller to. Akkurat nå føler jeg meg fin og klart for i morgen, bare jeg får en natt med god søvn. Det er vanskelig å ikke la seg rive med, men så langt mener jeg at mine vurderinger om å være rolig de første dagene har vært helt riktige. Touren starter egentlig først i morgen med 200 KM. I dag toppet vi syklingen med å kjøre opp KLEVALIDEN med 15 % stigning over 1,5 km. Jeg hadde ikke tenkt til å dra opp der sammen med de andre, men ble dratt med av Jonas, Marko og Claes. Det er ikke lett å si NEI når disse guttene byr på seg selv. Det kan hende jeg blir å merke den bakken i beina i morgen tidlig, men det får jeg leve med. Jeg fikk ikke spist veldig mye til middag i dag. Jeg har vært litt kvalm i dag på grunn av mye sportsdrikke og energibarer over de siste dagene. Jeg har selvsagt spist mer enn en normal mann på min alder, men med de mengdene med trening som nå legges ned ble det kanskje litt lite. Jeg får sørge for å drikke godt utover kvelden og morgentimene, samt få i meg en solid frokost i morgen. Jeg heier på deg! //JH

Marko den sterke

Marko drar ut for en joggetur nå på morgenen kl. 8. Dagens program er 140 km sykling + 1 time svømming og en time løping på morgenes for de som føler for det. Og.. jeg håper syklene til proffene er stjålet i natt slik at vi får en rolig dag. Have fun, //JH

Small powerspikes

En ny fin dag er over. Jeg har restituert meg etter reisen og de små problemene som jeg hadde med magen etter stresset på turen ned har normalisert seg i dag. Nå er kropp og knott 100 % igjen. Dagens sykling startet med et uhell for to av guttene i gruppen. Der den ene stoppet opp mitt på veien og den andre kjørte rett inn i ham. Heldigvis like etter oppstart og med maks 10 km/h. Det ble kun mekaniske skader på et gir under krasjet. Guttene måtte droppe gruppen og kjøpe nytt utstyr. Det ordnet seg heldigvis, og denne gangen var vi heldige i og med at det gikk så bra som det gjorde. Etter hvert som vi blir trøttere og mer ukonsentrete blir det enda vikitgere og være våken og 100 % skjerpet hele dagen. Jeg har ikke råd til uhell og det har i allefall ikke de guttene som lever av dette på heltid. Det forplikter også oss amatører til å være ekstra forsiktige og ydmyke ovenfor proffene. Gruppen har fungert bedre i dag enn i går. Vi har fortsatt noen problemer når vi kommer inn i bakker der det går alt for fort de første 150 metrene, med opp mot terskel for egen del, deretter stopper det opp. Det resulterer i at jeg som er "superamatør" havner over modhard og kjører syre i beina. Dette er slitsomt og gjør at dagene mine ikke blir helt som ønsket. Det er bare å kontantere at disse guttene er knalltøffe og i en helt annen divisjon. Jeg er utrolig heldig som får være med på turen. Jeg skal prøve å holde meg i gruppen også i morgen, da forutsetter jeg at det ikke blir for mange "powerspikes" i bakkene. Sjefen har adressert problemet i kveld, så jeg håper alle viser nødvendig disiplin i morgen slik at alle får en okey tur. Jeg avsluttet dagen med 45 minutter svømming. Det var SKJØNT å få strekt på kroppen i et helt nytt basseng. Mentalt føltes det godt og jeg kjente meg kjempe sterk og motivert. Faktisk føler jeg meg fin nå i kveld, bedre enn i går. Jeg er trøtt, men på den gode måten.. Nå er vi i gang og rutinene blir bedre dag for dag. Det kjennes som om jeg restituerer meg godt forløpig. Jonas Colting mente at jeg svømte for lange intervaller i dag og for sakte. Jeg regner med at Jonas og jeg er enige i mye av dette og at det bare er nyanser som skiller som i mye annet. Verden er ikke svart og hvit! For min del handler det om å overleve 14 dager med disse guttene og fortsatt ha kroppen og humøret inntakt. I dag har jeg ledd mye med Marko av nevnte Colting med flerer. Litt galgenhumor må til for å komme seg gjennom dagene med disse guttene. AVG HR 127 AVG KM/H 33 100 KM Til sammenligning har Claes Bjorling liget på AVG HR 117 i dag og gjort 70% av jobben foran i feltet. Jeg har gått runden rundt i dag, men draftet for det meste. For de av dere som ikke kjenner Claes så har han det svenske rekordet på 8:14 over IM distansen og er proff på heltid. En herlig sterk fyr! Ellers er livet på rom med Marko ukomplisert. Vi koser oss med samme humor og hjelper hverandre når det trengs. Marko er langt sterkere enn meg, men det er til å leve med??? Maten er fantastisk, Colting med flere er herlige og dette er ikke et hvilhjem. // Jan Hugo

Jeg elsker Jonas Colting

På kveldens "prerace" møte.. dagens sitat av Jonas Colting som er VM medaljør og verdensmester over ultraman distansen på Hawai. "Vi skal sykle rolig i morgen! (Flott tenkte jeg) Det kom raskt like ettepå fra samme Colting Sånn ca. 35 km/h i snitt"! Morgendagens program.: kl. 08 - 45 minutter løping kl. 11 - Ny sykkeletappe på 100 km kl. 17 - Svømmeøkt Mitt sitat for dagen ... ! "Sykle smart, det er ikke rom for å gjøre feil" // JH Æ gler mæ!

First day of Tour of Sweden

1st update from tosweden.: Here are the numbers from the fast Viking! 14,3 k run from Trellebord to Smyghuk - AVG HR136 - 90 minutes 190 k ride from Smyghuk to Karlshamn - 5 hour 54 minutes (small stops) 1st hour AVG HR 132 2nd - AVG HR 130 3th - AVG HR 130 4th - AVG HR 131 5th - AVG HR 130 6th - AVG HR 133 KM/H AVG 35,4 Pros kill you in minutes if you request it. They are so strong and experienced and in a completely different league than us amateurs. The solution of the day was to sit back of the pack. I drafet a lot and even think I was riding smart. I felt strong after 4 hours riding, while the last hour was "heavy". I lost a little motivation and had to sharpen my self up to hang in. Not because it was too heavy, but more of the mental thing. Some motivation was disappeared towards the end. In a setting like this "be strong at the end" is more meaningfull than otherwise. You die in a day with these guys if you do not drop your ego and "race" smart. The run this morning went well. I kept it "quiet" and ran in my own pace also back of the pack. I got company of a BIG triatlet with always a good mood, Pasi Salonen. It is always fun with his company. What I have experienced and learned today. # 1 - Drop your ego home. There is no room for mistakes with these guys. # 2 - Be strong at the end # 3 - Ride smart, draft a lot. # 4 - Start the recoevery every time when you can - also when riding Colting(www.colting.se) have keept his old spirits with quick comments about several "high lights". Now it's recovery that applies for all the money. I`ll be back tomorrow if I still have the energy. I`m sorry of the loosy spelling, but I do not have the energy to correct it. // JH

Gratulere med dagen ... 17.mai

Det er 17. mai og av alle plasser i verden befinner jeg meg sør i Sverige. Det er egoistisk det.. På selveste nasjonaldagen forlot jeg familie til fordel for et liv fylt med god helse og energi over de neste 14 dagene. Be strong at the end... det er lett for Colting å si med en base på flere 100 000 av timer opp gjennom årene. Selv må jeg gjennomføre med 619 timer i 2008 og et snitt i 2009 på 15 timer pr. uke. Hmmm, ugh ahh.. Livet før det gidder jeg ikke å snakke om en gang. 100 kg, potetgull og øl.. Jeg kjenner fortsatt gufset fra "den kalde krigen". Nå er det Kiruna som gjelder over de to neste ukene. Det bør gå fint, selv om jeg forventer å bli en gjenganger "back of the pack". Min romkamerat Marko fra Østerike er sterkere og jeg er spent på hva han kan få til utover. Første møte med guttene er gjennomført og Pasi Salonene er blitt tynn som et aspeløv.. sleng i sykkelshortsen..:) !!! Fy for en grym form han er blitt i.. Disse gutta mener alvor. Pasi nærmer seg nok SM gullet sitt. Vi starter med 14,3 km løping ned til Smughuk i morgen tidlig. Derfra går ferden nordover på stage 1, 170 km på sykkelsetet. Snakket vi om å starte forsiktig?? Jeg er spent, redd og ivrig etter å komme i gang. Nå er kl. 2035 og vi tar senga. Nå er det recovery og søvn som gjelder hele veien over de to neste ukene. Kanskje bader vi for å feire starten i morgen når vi ankommer Smyghuk ..

I want to be a rock star!

I`m heading out for tosweden tomorrow morning. Let see if I can Improve the body composition over the next 14 days with Colting nutrition. The guy with the long hair is my best training buddy. He is also a local rock star. The pictures is for a magazine making a triathlon article.

Jeg drar til Kiruna i morgen for å fly til Malmø. Jeg har vært trøtt og lit tam i beina de siste dagene. Sikkert litt nerver som har meldt seg. Jeg kjenner igjen følelsen fra i fjor før min første IM. Det er rart med det. Jeg skal tross alt tilbringe de neste 14 dagene sammen med noen av de beste i verden innenfor triathlon. Nå er det ingen vei tilbake. Marco fra Østerike henter meg her hjemme i morgen tidlig kl. 0730.

Nå er det restitusjon som gjelder, med 4-12 timer med trening pr. dag over de neste 14 dagene så blir det viktgere enn noensinne å få til et balansert kosthold og nødvendige timer med søvn. I tillegg må jeg nok påregne mer stretching enn tidligere for å holde beina i gang. Det mentale vet jeg at jeg skal takle, selv om jeg ikke helt vet hvordan kroppen blir å reagere på stresset den utsettes for. En ting er 63 mil over 4 dager. Nå blir det 2298 km over 14 dager + + +

There is no limit..:) Tilbake i morgen med første oppdatering fra Smyghuk og Trelleborg ..

Jan Hugo

Schedule Tour of Sweden by Colting

17/5 Trelleborg We meet in the reception at 19.00 hrs. There will be a list in the reception with your names so you may check in to your room at any time during the afternoon. There will be no group dinner since we will all be arriving at various times so make sure to have dinner before our meeting. Dinner isn´t paid by the tour during this first night (the room is though) so make sure to pay the bill! During the night we´ll go through presentations, our route, daily schedule, training routines etc. 18/5 Karlshamn We kick of the day with a leisurely run along the coast from Trelleborg to our official start in Smygehuk; the most southern point of Sweden. The distance is 14.3 k´s. We strongly recommend a celebratory dip in the ocean to baptize the start. Of course this means you have to take a dip in Treriksröset at the end of the tour;) Our destination of the day is Karlshamn and that´s a 160 k´ ride. 19/5 Växjö Early bird people traverse a nice forrest run in the morning before we commence on the shortest stage of the tour; a mere 90 k´s to Växjö. This is s beautiful stage through the lush green countryside of Småland In Växjö we have the opportunity to swim in the afternoon 20/5 Jönköping Again, the best time to run will be in the morning before breakfast. We continue north (duh!) and aim for Jönköping in the heart of the Swedish bible belt. To spice things up, and given the fact that we have no real mountains to cross, we offer the chance to climb Klevaliden just outside Jönköping which is a classic in the world of Swedish cycling…It´s short, sweet and steep! The hotel is located just beside an indoor 50 metre pool so you´d have to be a fool to miss the chance of an afternoon swim. Either that or too tired! 21/5 Örebro It´s a 210 k ride to Örebro and for much of the day we´ll ride along the route of Vätternrundan which is one of the largest cycling participatory events in the world. We´re suggesting a true triathlon day with a swim before breakfast, the ride of course and a run to top it off! There´s always dinner at the end of the day to look forward to.. We left the bible belt behind but entered the “whiny belt” of Sweden. Swedes believe people in Örebro whine more than anywhere else and their dialect sure doesn´t help. So it´s a good day to bitch about any saddle sores that may have occurred thus far:) 22/5 Gävle Another +200 k ride as we officially enter Norrland with our 230 k ride in to Gävle. We also move from the inner parts of the country to the coast of the Baltic Sea. As Örebro also has a nice 50 metre pool we offer a swim in the morning for the brave ones that still have blood sugar to burn. Go team! Don´t tell anyone in Gävle that their hockey team suck because they´re real proud of the team Brynäs! Gävle is also home of the famous “hay goat” that the merchants always produce before Christmas and put on display on the town square. Many are the drunk Gävleans that have more or less successfully set the 30 foot straw animal on fire! 23/5 Bollnäs After two days of long rides we baby things a bit today with the 100 k ride to Bollnäs which is a centre for the very obscure sport of bandy which is like hockey but with a rubber ball that no one sees and on a much larger field and with no tackles. So it´s no wonder that hardly anyone cares about bandy. Except in Bollnäs! And it´s twin city Edsbyn. Swimming and running are of course options on this otherwise easy day. 24/5 Sundsvall We´re closing in on half way up Sweden with the 170 k ride between Bollnäs and Sundsvall. We´re sure to have a nice view of the Baltic Sea as we ride along the coast for much of the day. This may be a day we´ll consider no other activity except riding our bikes and eating massive amounts of food since tomorrows ride will be the bitch of the bunch. Make sure not to go to the infamous casino and spend all your money. 25/5 Umeå This will be the longest day of the ToS, a sweet 280 k to the fabulous city of Umeå, ”city of birches”. We pray to the Gods of fair weather to bring us some nice tail winds and sunshine or at least to withhold the worst attacks of spring snow flurries! Any which way, this day promises loads of sugar and caffeine to keep us on track, lo and behold! 26/5 Umeå Kick up your feet and stuff away your bikes; no riding at all today! We´re staying in Umeå for the day and although this may be a good day to recharge the batteries there´s always the option to get that long run in and a snappy swim to shake out the stiffnes. 27/5 Skellefteå With any butt calluses healed and nurtured it´s now time to move on with the 140 k ride to Skellefteå and we´re now seriously entering the grim north of Sweden;) Pasi and Jonas will entertain the crowd of the time we swam 1700 metres in 13 minutes during the Swedish Champs back in 1993 as we were pulled downstream in the less than warm river that runs through Skellefteå. There won´t be any swimming in the river today though but the pool´s open! 28/5 Luleå We keep plugging away with the 130 km ride to Luleå and we suggest a run to start of the day as we suspect that the inordinate amounts of pancakes every morning at the buffet may suggest some extra running to make sure we look fit! Stay up late and watch the sun not go down! 29/5 Pajala Lappland River During todays 215 k´s to Pajala we cross the Polar Circle! Look out for Santa Claus.. Pajala is also the location for one of the most popular books in Swedish history; “Popularmusic from Vittula” and we will of course take a run in the footsteps of literature. 30/5 Karesuando We´ll make sure to have full water bottles for this one! It´s a 190 k to ride from Pajala to Karesuando and it´s likely the most deserted stretch of road we´ll encounter on this tour. It´s slightly uphill all days so let´s stay strong and keep livin´the dream! Swimming in the morning for the sleep deprived. 31/5 Treriksröset This is the final day and a special one at that. We kick off bright and early in order to make the extracurricular activities. We ride the 110 kilometres to Kilpisjärvi which is actually on the Finnish side of the border and as close as you get until you have to resort to running. Which we will be doing! So we run the 11 k to Treriksröset where the countries of Sweden, Norway and Finland come together in “the joining of three countries” Of course we run back to Kilpisjärvi! After we take the celebratory swim… We than have a transport that takes us to to Kiruna where we celebrate our accomplishments with a nice dinner and a beer. Or two beers. Happy training,

Jan Hugo

LIVING THE DREAM

I dag våknet jeg til 7.3 km løp i Sørvik. Jeg hadde forhåpninger til å gjennomføre på 4 minutt pr. km, men det ville seg ikke helt. Allerede på oppvarmingen kjente jeg meg tung i beina. Jeg våknet kl. 10 i dag og startet allerede da mine forberedelser med 10-15 minutter med lett stretcing. Ut ved start gjordet jeg 40 minutter løping som jeg gradvis bygde opp til modhard. Jeg avsluttet med 3 x 75 strides og gikk til start med litt puls og pust. Været var ikke veldig bra, med 6 c, vind og regn kunne forholdene vært bedre. Jeg gikk i nybegynner fella og åpnet for hardt. En liten kikk ned på klokka viste HR 171. Jeg prøvde å finne mitt eget tempo, men det er ikke lett med startnummer på brystet og konkurrenter i alle aldre og kjønn både foran og bak. Jeg klarte å reorganisere meg og følte meg sterk mot slutten. Over de 2 sist kilometrene bestemte jeg meg for å jakte ned to konkurrenter og passerte begge 700 m før mål. "Be strong at the end". Jeg er glad for at jeg åpnet for hardt i dag og fikk erfaringen til langt viktigere hovedmål som kommer senere i sesongen. Jeg løp inn til tiden 31:56 noe som gir en kilometer tid på 4:26. Jeg følte at jeg kunne gjort den på nytt med samme tid. AVG HR 172 og MAX HR 180. Antall høydemeter klatret 72 m. 6. Juni går det et nytt 10 km løp helt flatt - jeg vurderer dette som aktuelt og der bør temperaturen være høyere slik at jeg kan presse tiden ned mot 4 minutt på kilometeren. Jeg vet jeg har denne farten i meg. Når jeg kjører 1 km intervaller klarer jeg fint 4 min pr. km x 8. Riktignok med 2 minutt recovery imellom dragene. Kanskje ikke den mest optimale oppladningen i går med main settet 8 x 400 1-4 5-8. Dette gjennomførte jeg med et resultat jeg er meget fornøyd med.: 8:08 - 7:38 - 7:15 - 7:00 / 8:02 - 7:35 - 7:002 - 6:45. Nå var ikke løpet i Sørvika noe annet enn en mulighet til å skape litt erfaring og trykk i treningen frem mot NM og således heller ikke et mål i seg selv. Jeg er mest fornøyd med at jeg klarte å være positiv løpet igjennom og mentalt sterk på en dag hvor kroppen var tung. Endeling er han tilbake der hvor han hører hjemme. I sirkus Giro the "ITALIA". Litt sykkelist, masse triathlet og min egen superhero .. LANCE ARMSTRONG is back. Go Lance Gooooooo ..

Jeg gleder meg til masse herlig idrett over noen lange aktive sommermåneder...

Snakkes, Jan Hugo

"JERNMANN" FRA HARSTAD GJØR TOSWEDEN - 2298 KM

Da er det kun få dager igjen til drømmen min går i oppfyllelse. I 14 dager skal jeg leve sammen med flere svenske proffesjonelle utøvere innen triathlon. Jeg vil heved at disse er blant de beste utøverene i verden. Flere VM medaljer innen langdistanse og Ultraman er bare litt av deres prestasjoner. Jeg skal slippe å tenke på jobb og annet ansvar. Jeg kan konsentrere meg 100 % om meg selv, treningen og recovery. Det er med skrekkblandet fryd, jeg både gruer og gleder meg. Navn som Jonas Colting, Pasi Salonene, Ted Ås, Claes Bjorling og Bjørn Andersson skal trene sammen med meg i 14 dager. I tillegg til min gode venn Marco fra Østerike, som jobber på Statoil her i Harstad. Dett blir FANTASTISK. Det kommer til å bli herlig, tøft, tårer, svette og sår rompe. Turen fra Malmø(Smyghuk) til Harstad skal tilbakelegges på 14 dager. 2298 km skal tilbakelegges før vi er i Kiruna. Dersom formen er bra komer jeg til å sykle alene eller sammen med Marco inn til Harstad den 31. mai. I tillegg skal kroppen fores med løpe- og svømmeøkter. Jeg har trent godt og forberedt meg fysisk. Mentalt blir det en helt annen ting. I helga gjordet jeg 63 mil over fire dager. Kroppen ble mør og god, men humøret var stabilt godt og jeg hentet meg fort inne igjen denne gangen. Raskere enn tidligere i sesongen. De fire dagene var bare en forsmak av hva som venter meg. Dette kommer til å bli hardt, men jeg velger en positiv innstilling der dagene med grusomt skal omsetters i HERLIG. Sliten skal omsettes til Sterk. Mitt eget vision board .. som mange ganger har hjulpet meg gjennom lange og harde treningsøkter. Første gang jeg ble oppmerksom på fenomenet var da jeg løp nedover fra Tømmeråsen mot Åsegarden for et par år siden. På et skilt henger det en plakat med rødt maling .. "GRUSOMT" jeg var sliten og tenkte, HERLIG og fikk en følelse av å være i flyt igjen.. brusning fra ryggen og nedover til ræva.. osv.. Jeg fortsatte og tenke sliten = STERK. Det samme skjedde ... umiddelbar frigjøring av positivitet i kroppen og nye krefter tok tak i meg.. Dette går bra.. Jeg kommer til å forsøke å oppdatere bloggen fortløpende utover på turen. Avreise fra Harstad på 17. mai og første dag på sykkelen er 18. mai. BE STRONG AT THE END! De beste hilsner Jan Hugo