You are at a new level

Ingen bilder i dag. Har ikke hatt energi til annet enn å henge med :)
Var så heldig i dag å bli invitert med på løping og sykling med Gordo som er tidligere verdensmester på Ultraman Hawai i 2002. I tillegg møtte Slater opp som var nr 3 i 2010. Med Petro i gruppen i tillegg så må jeg si at jeg var REDD når jeg skjønte hva som skulle skje. En ting er å løpe med gode gamle Gordo, men når han tar med noe av sitt beste skyts på turen i tillegg til meg .. ENJOY :)
Vi løp fra 1600 moh opp til ca. 2200 moh i en fin "liten" loop. Beina kjentes veldig bra helt til 2-300 m før toppen hvor jeg måtte slippe litt. Pulsen var da på 154, men med brennende bein trolig på grunn a høyden siden pulsen normalt er moderat hard på 154, så skulle jeg normalt henge med fint. Vel over toppen kom jeg rask ajour igjen og løpingen forløp kjempe bra totalt sett. Vi brukte 1 time og 40 minutter på turen og Gordo sa etterpå at dersom du gjør den på 1 time og 20 minutter så er du også god for sub 3 timers marathon på en IronMan. Som petro sa så godt. Det gidder jeg ikke en gang å prøve på. Kan jeg løpe 3:30 holder det lenge :)
På syklingen var vi oppe på 2500 m. Jeg slapp etter 1 time og 10 minutter ca. 5-6 km fra toppen. Da hadde Slater som dro gruppen pusha avg w 240 siden vi startet ut av Boulder. Watt tallet i seg selv er ikke avskrekkende og pulsen min var lav moderat hardt, men jeg vill ikke toaste meg selv før neste uke hvor vi skal på leir med 30 andre gærninger. I tillegg kjenner jeg på beina at når jeg kommer over 2000 m høyde skjer det noe. I tillegg er jeg ikke vant med jevnt høy kraft i pedalene over tid. Så jeg er fornøyd med dagen uansett. Gutta hadde akkurat tatt seg en kaffe da jeg kom opp til en liten landsby kalt Ward. Det ble en gøy tur hjem med høy fart og noe rykk og napp kjøring i tillegg til små korte ANGREP på hverandre. Hang helt fint med helt inn til Boulder igjen. 

Forskjellen på meg og verdensmesteren over 1 times sykling i dag
Avg 220 w på klatringen og hr 133. (Stady HR 127-133, 210 W)
Gruppen med verdensmesteren avg 242 w.
I klartekst betydde det at de var 2 minutter og 48 sec før meg på toppen.

Selvfølgelig ville avstanden vært større om de foran hadde virkelig drillet det, men på steady arbeide er ikke avstanden avskrekkende stor lengre. Godt å være "back of the pack" igjen. Det holder meg skjerpet og motivert. Mange komplimenter i dag både for løpingen og syklingen. "You are at a new level brother". Både Petro og Slater var hyggelig bekjentskap.

På nytt tømte vi lageret på Monseys muffins .. etter løpingen .. en liten powenap før vi sykla ut.
 
//JH